Rapport

Til: Dere lesere

Fra: Gruppe 3. Lisa, Victoria, Anette og Anna

Om: Gjærforsøket.

Dato: 16.12.09

Anette, meg og flasker med vann, gjær og sukker i. (Lukter veldig godt)

Gjærforsøket:

Hensikt: Finne ut hvilket forhold gjæren trives best i.

Hypotese: Vi tror at standard løsning blåser opp ballongen og at den med mye sukker i kommer til å eksplodere.

Fremgangsmåte: Vi lager til en flaske med standard løsning(Vann, ei teskje gjær og ei teskje sukker) og en flaske med lunka vann med masse sukker og gjær.

Resultat: Den med masse sukker og gjær blåste seg opp. den andre skjedde det ingenting med.

Konklusjon: I lunket temperatur blanda vann, sukker og gjær, produserer gjæren Co2.

Rapport

Til: Dere lesere.

Fra: Gruppe 3. Lisa, Victoria, Anette og Anna

Om: Temperaturforsøket eller hvilken kopp holder best på varmen?

Dato: 16.12.09

Temperaturforsøket eller hvilken kopp holder best på varmen?:

Hensikt: Finne ut hvilken kopp som holder best på temperaturen.

Hypotese: Vi tror at den koppen med lokk holder lengst på varmen.

Fremgangsmåte: Vi undersøkte temperaturen i to glasskrus, den ene med lokk.

Resultat:

Tid min - kopp med lokk - kopp uten

1 - 26 - 25

2 - 25 - 25

3 - 25 - 24

4 - 25 - 24

5 - 25 - 24

6 - 25 - 24

7 - 25 - 24

8 - 25 - 24

9 - 24 - 24

10 - 24 - 23

Anette og to glasskrus

Konklusjon:

Hypotesen stemte, koppen med det med lokket holdt lengst på varmen.

Havstigning

Prosjekt artikkel.


Oppgave: Havstigning.


*Hvordan er havstigneing på grunn av global oppvarming et problem for verdenssamfunnet?

*Tiltak som vil være viktig tilpasninger til havstigning.

*Hvilke ulemper er det knyttet til tiltakene?

*Hvilke muligheter har Landene Danmark, Nederland og Bangladesh til å gjennomføre slike tiltak?




Hvordan er havstigning på grunn av global oppvarming et problem for verdensamfunnet?:

-Oversvømelser.

Når temperaturen øker på Jorda på grunn av det økte drivhuslaget

("Global oppvarming"). Vil Isen på land rundt på planeten smelte. Områder som ligger nær sjøen vil bli oversvømt av vann. særlig land som Nederland, Dannmark og Bangladesh ligger i faresonen.

Det siste hundre årene har det globale havnivået økt med 17cm. Siden begynnelsen av 1990- tallet har det økt mer og mer. Etter 1993 viser mmålingene fra satelitt at havøkningen nå er på 3mm i året. Klimaforskere i Bergen har anslått at det globale havnivået kan øke med mellom 55cm og 110cm fra år 2000 til 2100.

-Isbjørnen dør ut.

Når isen på Arktis (Nordpolen) synker vil det ikke være noe forskjell på havvolumet, men isbjørnen vil komme til å miste hjemmet sit. Når isen smelter under føttene deres vil de tilslutt drukne.


-Golfstrømmen vil stoppe.

Noen forskere påstår at om isen på Grønnland smelter kan det påvirke hele syklusen til golfstrømmen, strømmen kan komme til og stoppe helt. Strømmen er grunnnen til at vi ikke har den samme temperaturen i Norge som temperaturen på nordpolen.




Tiltak som vil være viktige tilpasning til havstigning:

I tillegg til å forske på årsaker og konskekvenser av global oppvarming og havstigning, arbeider forskere med tiltak for å redusere menneskeskapt global oppvarming.

Ved å minske bruk av Fosile brensler:
Det mest efektive vi mennesker kan gjøre for den globale oppvarmingenog havstigning er å minske bruket av det fosilte brennstoffet(Bensin, disel, gasser). Hele 65% av det menneskeskapte CO2- utslippet kommer fra forbruk av fossile energikilder.
Måter å gjøre dette på er:

* Å erstatte bruken av fossile energikilder med fornybare energiskilder som: Vind, bølder, sol, vannfall, tidevann, salt/-ferskvann.
*Skifte kull til gass.
*Forbedre energieffektivitet.
*Kombinere varme- og elektrisitetproduksjon.
*Fange og lagre CO2 fra kull-, gass- og bioenergiverk.
*Ta i bruk mer avansert kjerneenergi.


Hvilke ulemper er knyttet til tiltakene?:

Det koster både penger og energi (kanskje fossile brennstoff) for å lage nye energimotakere og -lagrere som vindmøller og demninger, men i lang sikt vil det lønne seg.

Kjernenergiverk slipper ikke ut klimagasser, men kan gi stråleskader ved ulykker, skaper varmeforuresning og gir problemer med lagring av farlig avfall.



Hvilke muligheter har landene Danmark, Nederland og Bangladesh til å gjennomføre slike tiltak?:

Alle deisse tre landene er svært utsatt når havnivået stiger. Danmark og nederland er resursterke land, mens Bangladesh i stor grad er prisgitt hva resten av hverden gjør for å redusere drivhusefekten.

Følgene er ting som landene kan gjøre noe med:

Det første de kan gjøre er å redusere egne utslipp.

Det andre er å jobbe for å auke forståelse internasjonalt for vikdigheten av å redusere CO2 utslippene globalt.

Det tredje kan vere å bidra til utvikling av teknlogi for fornybar energi.

Kilder:
Viten.no
Wikipedia.com (søk: is og Isbjørn)

Elevforsøk: Tøffeldyr

Hensisikt:

-Lære å bruke et mikrosp.

-Bli kjent med tøffeldyr.

Utstyr:

- Vannprøve fra Ginavanet, Dråpeteller, Ogjektglass med dekkglass og Mikroskop.

Fremgangsmåte:

-Jeg tk en vannprøve med en dråpeteller og dryppet den på et objektglass. Så tok jeg et dekkglass forsiktig over.

- Derretter undersøkte jeg vannprøven med et mikroskop.

- Jeg observerte tøffeldyra i vannprøven.

Resultat:

Tøffeldyrets utseende: De ser ut som tøfler.

Antall tøffeldyr: ca 6 stk.

bevegelsesmønster: Svømmer rett framm, tar skarpe svinger og svømmer rundt i sirkler.

Svømmedyktighet: Svømming er framgangsmåten til Tøffeldyrene.

Formering: Jeg så at noen av Tøffeldyrene hadde babyer runt seg, opp til 8 stkk.

Konklusjon:

Jeg har lært at det finnes små vesner i vanet som bryter ned døde dyr og planter og at det finnes tøffeldyr i Ginavanet.

Teori:

- En næringskjede er en rekke av planter og dyr som viser hvem som lever av hvem.

- Et næringsnett er en mer utfylt næringskjede, I et næringsnett er flere næringskjeder koblet sammen.

- I en næringskjede er det altid en Produsent, en Forbruker og en nedbryter.

-Produsenten er den som lager oksygen og sukker, slik at Forbrukeren kan overleve. Forbrukeren spiser sukkeret og puster in oksygenen. Nedbryteren bryter ned forbrukeren når de dør, slik at produsenten kan bruke næringen dens til å produsere mer sukker.

Produsenten- er ofte en plante.

Forbrukerne- er dyr og planter.

Nedbryterene- er innsekter som makk og tøffeldyr.

Vil du lese mer om tøffeldyr?:

-http://no.wikipedia.org/wiki/T%C3%B8ffeldyr

-http://www.snl.no/t%C3%B8ffeldyr

Se en vidio:
http://www.youtube.com/watch?v=l9ymaSzcsdY

”Skrukketroll”

Jacop, Tina, Kai, Øystein, Birgitte og Anna

Hensikt: hvor liker Skrukketrollene seg?

Hypotese: Jeg tror Skrukketrollene liker seg best i skyggen, der det er vått og kalt. Under steiner og gamle pinner.

Utstyr:

- Isopor

- Isbit

- Vått filterpapir

- Petriskåler

- Skrukketroll

Framgangsmåte:

Liker skrukketrollene seg i skygge eller lys?

Vi tok 10 skrukketroll oppi en Petriskål, halve lokket var dekket av en papirlapp. Skrukketrollene fikk gå fritt oppi skålen i fem minutter. Vi sjekka når det hadde gått 1minut, 2 minutter og 5 minutter hvor det var flest skrukketroll.

Vått eller tørt:

Oppi halve Petriskåla la vi en papirlapp som vi hadde gjort våt. Vi lot skrukketrollene velge om de ville gå på våt eller tørt underlag. Vi oppserverte på samme måte nokk en gang

Varmt eller kaldt:

Vi la skrukketrollene oppi ei skål uten papirlapp, la en isopot-bit og en isbit oppi en annen skål, så plasserte vi skåla med skrukketrollene oppå den med isopor og is i. Dermed fikk de gå fritt der fem minutter til, imens vi oppserverte.

Resultat:

Skygge/lys Vått/tørt Varmt/kaldt

1min 2min 5min 1min 2min 5min 1min 2min 5min

S L S L S L V T V T V T V K V K V K

Antall skrukketroll 3 7 6 4 7 3 8 2 8 2 6 4 9 1 6 4 2 8

Konklusjon: Skrukketroll liker seg best der det er skygge og i våte og Kalde omstendigheter.

Teori:

Skrukketrollene er robuste insekt, noen forskere påstår at de har levd siden dinosaurene gjekk på jorda. Grunnen til at di har klart å overleve er kanskje akkurat det at de lever på slike steder der nesten ingen andre levende vesener klare seg. Grunnet til at skrukketroll liker seg best i slike miljø er kanskje fordi rivalene er i mindretall og di finner maten sin der. Skrukketrollene har tilpassa seg det fuktighet og kulde, om skrukketroll går ut i sollys kan di kanskje komme til å tørke inn.

Temaoppgaver:

1. Hvilke punkt må alltid være med i en forsøksrapport?:

Hensikt: hva vil du oppnå med forsøke?

Hypotese: Hva tror du kommer til å skje?

Fremgangsmåte: Hvordan gjennomføre forsøket.

Resultat: Hva kom ut av forsøket?

Konklusjon: Hva skjedde?

Utstyr: Hvilket utstyr brukte du?

Teori: Hvorfor skjedde det?

2. Hva er naturvitenskap?:

Hypoteser og konklusjoner, en stiller spørsmål og gir svar. En tester den materielle verdenen. Motbeviser faktene som er satt.

3. Hva er forskjellen på teori og en hypotese?:

En hypotese er noe du tror, teori er noe som en vet etter at en har testet det ut med hypoteser. Usikre kan di begge være.

4. Hvem var Galileo Galilei?:

Galileo Galilei grunnleggeren av den moderne eksperimentelle fysikk. Levde 1564-1642 han var en italiensk matematiker, fysiker, filosof og astronom. Galileo la fram ”pendelens prinsipp”(tiden å fullføre en svingning ikke avhenger av svingradien). Han lagde det astronomiske teleskopet, som han brukte til å oppdage krateret på månen og solflekker. Han oppserverte at melkeveien består av stjerner. Noe som fikk han til å støtte Kopernikus teori om at planetene beveger seg rundt sola, og at jorda ikke er sentrum i universet. Galileo Galilei kom med påstanden ”Alle gjenstander faller like fort mot jorda så lenge vi ser bort fra Galileo Galilei. luftmotstanden”.

Kilder:

http://www.forskning.no/artikler/2005/januar/1104747060.72

Suksesjon med eksempeler fra Djupadalen.

Hva er suksesjon?:

Suksesjon er en betegnelse på når det skjer endringer ute i naturen, det kan være bråe endringer som skogbrann, vulkanutbrudd, steinras eller langsommere endringer som endring av lysforhold, næringsforhold og vanntilgang. Suksesjon kan forekomme i to utgangspunkt: Det kan komme nye planter i et område der det aldri har vert slike planter før, eller som i Djupadalen: Skogen brant ned, men jorda blei liggende og plater kunne vokse opp igjen.

Primærfasen: Når nakent fjell og grus vokser til. Når en isbre trekker seg tilbake blir store områder med nakent fjell og grus synlig. Planter prøver å sette rot, men med mangel på næringstoffer blir det vanskelig.

Konsolideringsfasen: Planter konkurerer om næring etter noen år. Om en skog blir hogd ned sånn som den i Djupadalen, vil det komme mer sollys og varmare temperatur til små planter. Planter som formerer seg raskt, men allikevel ikke blir så lenge fordi de blir utkonkurert av trærne.

Klimaksfase: Til slutt vil trærne overta fullstendig. Det er også skog i Djupadalen som har komt til denne fasen. En finner ikke anet en avfallet fra trærne og jord på bakken under trærne.

Undersøkelses rapport for Ginavatnet:

Hensikt: Undersøke de a-biotiske og biotiske faktorene i økosystem.

Utstyr: Håver, plastbakker, temperaturmåler, pH papir.

Framgangsmåte: Vi går til Ginavatnet og undersøker de a-biotiske og biotiske faktorene der.

Resultat:

Biotiske faktorer:

Dyr:

Vannløper.

Ryggsvømmer.

Buksvømmer.

Vårfluelarve.

Vannkalv.

Stokkand.

Skjære.

Planter:

Iris.

Myrhatt.

Bukkeblad.

Soleia.

Rogn.

Bjerk.

Blåknapp.

A-biotiske faktorer:

pH: 6

Temp i vann: 23

Vind: 27m/s

Farge på vannet: brun.

Teori spørsmål:

1. a) Hva er et økosystem?:

Et økosystem er et amfunn av organismer sammen med de abiotiske (livløse) faktorene i miljøet som omgir dem.

b) Nevn tre ulike økosystem:

Art, populasjon og samfunn.

Art- Omfatter de individene som likner hverandre både i levesett, og som kan få forplantningsdyktig avkom.

Populasjon- Er de individene av en art som lever innenfor et avgrenset område.

Samfunn- Består av alle populasjonene aom lever innenfor et avgrenset område.

2. Hva er forskjellen på Abiotiske og biotiske faktorer?:

Biotiske- Alt som er levende. Deles opp i produsent, forbruker og nedbryter.

Abiotiske- Døde ting som for eksempel stein, vann og metal.

3. Hva er en produsent, og hva skjer i fotosyntesen?:

Grønne planter kalles produsenter fordi de produserer et organisk stoff av uorganiske stoffer. I forosyntesen lager de organiske næringstoffet glukose av vann og karbondioksid ved hjelp av solenergi.

4. Hva er en forbruker?:

Dyr som lever direkte eller indirekte av planter.

5. Lag en næringskjede for ginavatnet:

Bjerk--> Vårfluelarve--> Stokkand

6. Lag et næringsnett for en skog:

Skog:

Produsent: Busk og Tre

Første forbruker: Hjort, Bille, Maur, Mus, Ekkorn og Fugel

Andre Forbruker: Ekkorn, Fugel, Rev og Ugle

Tredje Forbruker:Rev og Ugle

7. Hva gjør en nedbryter?:

Nedbrytere lever av døde planter og dyr og bryter dem ned til enklere forbindelser.

"Bilde er fra Wikipedia"