Oppgaver til hudkremprosjektet

Oppgaver:

3.27

Hvilke kosmetiske produkter kjenner du, og hva blir de brukt til?

Maskara, eyeliner, hudkrem, neglelakk. De brukes til å gjøre folk pene og fine.

3.28

Forklar hvordan en emulgator virker.

Den gjør at vann og olje kan blande seg.

3.29

Hva er grunnen til at en koldkrem (olje/vann-emulsjon) virker kjølig på huden?

Det er fordi den inneholder vann, og når du tar den på huden så fordamper vannet. Og når vannet forsvinner så virker kremen kald.

3.30

a) Hvordan skal kosmetiske, produkter være merket?

Hva det inneholder, hva de skal brukes til, bivirkninger, om produktet har blitt testet på dyr og når produktet går ut på dato.

b) Hvem har ansvaret for kontroll og oppfølging av kosmetiske produkter i Norge?

Mattilsynet.

3.31

a) Nevn noen ulemper eller problemer som bruk av kosmetiske produktet kan føre til.

Utslett, allergi og hevelse.

b) Hva mener du er den største fordelene ved bruk av kosmetikk og kroppspleieprodukter?

For å se fin ut og ta vare på kroppen.

Vi lager hudkrem

Hudkrem:


Du trenger:
- To 250 ml begerglass
- Vannbad (70 grader)
- Flytende parafin og parafinvoks
- Oktadekanol
- Stearinsyre
- Trietanolamin
- Glyserol
- Konklusjon:
- En eterisk olje
- Benzosyre
- Glasstav
- Vekt
- Termometer
- Vannbad
- Merkelapper
- Dramsglass

Framgangsmåte:

1. Varm begge glassene til 70 C.
2. Hell oljefasen i vannfasen mens du rører
3. Tilsett litt parfyme
4. Ha kremen i et glass
5. Lag merkelapp med innholdsliste

Resultat:

Etter alt dette klarte vi å lage hudkrem.


Konklusjon:

Det blir hudkrem når vi blander disse stoffene sammen.

Energien i en peanøtt

Energien i en peanøtt

Hensikt: Finne ut energien i peanøtten.

Utstyr: Fyrstikker, to glass, stativ, gassbrenner, peanøtt temperaturmåler, klype.

Fremgangsmåte:

1. Ta 25 ml vann i en kolbe. Mål temperaturen på vannet: 19 grader.
2. Vei en peanøtt. Noter vekten: 0,88 gram.
3. Varm opp vannet til peanøttens energi er brukt opp.
4. Noter temperaturen på vannet: 71 grader.

Resultat: Temperaturen steg 52 grader.

Konklusjon: E = 4,2 * 25,0 * 52 = 5460. Det er 5460 j i en peanøtt.

Kj = 54 j / 1000 = 5,46

5,46/ 0,88 = 6,2 kj/g

Feilkilder
- Varmetap til omgivelsane
- Vi brenner ikke opp hele pianøtten
- Varmer opp glasset.

På pakken var det 257 kj/g men vi fikk bare 6,2

Kalkvann

Vi helte kalkvann oppi et reagensrør, og så blåste vi ned CO2 i et sugerør slik at det kom bobler. Vannet ble hvit, dette pågrunn av en kjemisk reaksjon som kom til livet når vi blanda CO2 og kalkvann.

Fordøyelsen starter i munnen

Utstyrsliste:
- Q-tips
- Stivelssesmiddel
- Papirlapp
- Eivind sitt spytt
- Jod
- Metalklype
- Glass

Fremmgangsmåte:
Vi tok en oval papirlapp oppi et glass fylt med stivelsesmiddel ved hjelp av en metalklype.
Etterpå syglet Eivind på en Q-tips. Så teinte han på papirlappen med sygelet. Rett etterpå sprutet vi på litt jod.


Resultat:
Der Eivind hadde tegna var papiret hvit, og resten av papiret skiftet farge i fra hvit til blått.


Konklusjon:
Hvorfor skiftet bare litt av papiret farge?
Om du sprayer jod på stivelsesmiddel blir det blått,
men spytt har oppløselig stoff i seg og løser derfor opp stivelsesmiddelet opp og vi får ikke noe resultat av joden.

Ernæring og helse

Oppgaver

3.1
Hvilket råd for sundt kosthold gir Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet?:

Spis mer av dette:
Fisk, særlig fet fisk.
Grovt brød og kornprodukter.
Poteter, grønnsaker, frukt og bær.
Magre meieriprodukter.

Spis mindre av dette:
Fete meieriprodukter.
Kjøttvarer.
Smør, hard margarin og snacks.
Sukkerholdning mat og drikkevarer.
Saltholdige matvarer.

3.2
Hvilke opplysninger om en matvare kan vi lese ut av matvaretabellen

Vi skal spise masse frukt og grønt.
Og masse kornprodukter.
Ikke så mye smør og fett.
Litt mer av meieriprodukter.
Og sånn passe av kjøttvarer.


3.3
Hvilke sammenhenger kjenner du til mellom et dårlig kosthold og helseproblemer?

For lite av spesielle grupper mat gir mangelsykdommer.
For mye kan gi oss andre sjukdommer.

For eksempel om vi spiser for mye fett kan vi få hjerteproblemer og for lite c- vitamin kan gi oss sjøbuk.

Væskebalanse:

Vannbalansen i kroppen gjennom et døgn.

Væsketilførsel:

Vann og annen drikke 1, 5 L

Gjennom mat 0, 7 L

Vann fra cellenes forbrenning ca. 0, 4 L

Væsketap:

Gjennom lungene ca. 0, 4 L

Svette ca. 0, 5 L

Urin ca. 1, 5 L

I avføring ca 0, 2 L

Link til bilde:

http://sameie3.files.wordpress.com/2009/03/vann.jpg

hvor finner vi vitaminer?

Vitaminer:

Hvor finner vi det forskjellige vitaminene?

A – vitamin finner vi i tran, lever, helmelk, fløte, ost, fet fisk, smør, margarin og de fleste typer grønnsaker, frukt og bær.

B – Vitamin finner vi i animalske varer som fisk, egg, ost, nyrer, lever, melk og oksekjøtt, samt gjær, grove kornprodukter, nøtter, frukt og grønnsaker.

C – Vitamin kan fremstilles kunstig, men forekommer i naturlig form mest i frukt og grønnsaker. Viktige kilder er appelsiner, paprika og poteter. Vi finner også C – Vitaminer i rått kjøtt.

D – Vitamin finner vi i fet fisk (makrell, sild, kveite, ørret, laks) og fiskelever. I Norge blir for tiden smør og margarin samt noen få melketyper beriket med vitamin D.


E – Vitamin finner vi i margarin, egg, smør og fisk og andre planteoljer, hvetekimolje er en særlig rik kilde.

K – Vitamin finner vi i grønne planter som salat, brokkoli og spinat, andre kilder er meieriprodukter, kornprodukter, kjøtt, frukt og sjokolade

Linker bilder:
Ost -https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi7zV-Tdm8G2KKNqRA7JHxBkif8QlHRAOxE8qjTeOejYfrRP406eqNhH404lCa15_6_Kv4sxJv3og3sb6Lc3DnM70v115mBoBHKHubxhxiDZ0FUJFBHz63bTRrRB_VQRjhNU4FqBrUOrP28/s320/ost.jpg

Fisk - http://www.energifakta.no/Bilder/laks.jpg

Appelsin - http://matlyst.samlaget.no/_upl/bilete/appelsin1.jpg

Makrell - http://27249.vgb.no/files/2009/07/makrell.jpg

Egg - http://barnsdale.files.wordpress.com/2009/06/egg.jpg

Salat - http://www.dyrevern.no/images/258/mat_salat.jpg

Fett

FETT

1. Forklar hvordan fett er bygd opp.

Vanlig fett er dannet av alkoholen glyserol og tre organiske syrer, og kalles triglyserid. Vi får forskjellige typer fett etter hvilke organiske syrer som er bundet til glyserol.

2. Forklar forskjellen på mettet og umetta fett.

Metta fett inneholder enkle bindinger, mens umetta fett inneholder doble. Umetta fett er sunnere en mettet fett.

3. I hvilke matvarer finner vi de forskjellige fett typene

Mettet fett finner vi i kjøtt og smør.

Umettet fett finner vi i planteoljer.

4. Hvilke sykdommer kan vi få av for mye fett?

For mye mettet fett kan gi hjerte- og karsykdommer.

5. Ta bilde av de ulike fett typene som er plassert framme.

6. Hva skjer når du blander fett og vann? Ta bilde.
   

Inngen fett typer løser seg i vann.

7. Bygg et fettmolekyl med molekylmodell. Ta bilde.
   
   

Forsøk: Påvise monosakkarider

"Bilder fra forsøket"

Utstyrsliste: 4 reagensrør, 1 begerglass, varmt vann, sukrose, stivelse, glukose, fruktose og fehlingsløsning.

Fremmgangsmåte: Vtok sukrose, stivelse, glukose og fruktose oppi hvert sit reagensrør, så blanda vi det med varmt van og etterpå med blå Fehlingsløsning. så la vi alle reagensrørene oppi et begerglass med varmt vann.

Resultat: To av reagensrørene ble røde.

Konklusjon: Vi kan påvise at det er monosakarider i stoff, om vi blander det med løsningstoff og vann, fordi det skifter farge.

Hvilke grunstoff er det i sukker?

Dennis og forsøket

Hensikt: Finne hvilke grunnstoff det er i sukker.

Utstyrsliste: Sukker, Reagensrør, treklypa og gassbrenner

Fremmgangsmåte: Vi tok litt sukker oppi et reagensrøyr. Så tok vi å kløyp reagensrøyret med treklypa, etterpå tente vi på gassbrenneren.

Vi holt sukkeret oppå varmen og det tok ikke lang tid før det begynte å skje ting. Sukkeret ble brunt og det komm masse røk.

Resultat: Sukkeret ble brent og ble gjort om til karbon.

Konklusjon: Sukkeret inneholder grunnstoffene Karbon og Hydrogen og Oksygen (vann).

Tankekart over organiske stoffer

Mattilsynet

Hva gjør mattilsynet? Hvilke oppgaver har de? Har mattilsynet noe å si for det du spiser?

Mattilsynet forvalter alle lovene som omhandler produksjon og omsetning av mat, matkjeden fra jord og fjord til bord. Dette omfatter alle virksomheter innen primærproduksjon, næringsmiddelindustri og småskalaproduksjon, importører, dagligvarebutikker og alle typer serveringssteder. De har også tilsyn med veterinærer og annet dyrehelsepersonell, med de som behandler biprodukter (for eksempel slakteavfall), og med alle som holder dyr (også private). Det er også Mattilsynet som fører tilsyn med kosmetikk og kroppspleieprodukter, og med omsetning av legemidler utenom apotek.

På hele dette området har de ansvar for å innhente kunnskap og analysere situasjonen, lage regelverk, veilede virksomheter og private og vi fører tilsyn med at reglene overholdes. Vi forvalter også en rekke melde- og godkjenningsordninger for virksomheter og produkter. Og ikke minst har vi beredskap overfor hendelser som alvorlig matforgiftning og utbrudd av dyresykdommer.

Mattilsynet har noe å si for det du spiser fordi de passer på at loven blir holdt når det gjelder at vi ikke skal få i oss farlige næringsmidler. Det har ansvaret for tilsyn. Der de holder øye med produsentene og de som selger maten, som for eksempel restauranter eller dagligvarebutikker.

kjelde: www.mattilsynet.no

Næring/mat

Prøv deg. S. 38

1. Hva er næringsmiddel?

All type mat og drikke vi putter i munnen.

Hva er næringsstoff?

Næringsstoff er stoff som kroppen tar opp og gjør seg nytte av.

2. Hva er et nytelsesmiddel?

Mat og drikke man egentlig ikke trenger som for eksempel cola og sjokolade, men vi spiser og drikker det fordi det smaker godt og det gir oss trivsel.

Oppgaver. S. 67

2.1 Hvilke næringsstoffer finnes i maten vår? Hvilke av disse næringsstoffene gir oss energi, og hvilke gir oss ikke energi?

- Karbohydrater.

- Fett.

- Proteiner.

- Vitaminer.

- Mineraler.

*Karbohydratene er kroppens viktigste energikilde, fett gir en del energi og Proteinene gir oss litt energi.

*Vitaminer og mineraler gir oss ikke energi.

2.2 A)Hvilke oppgaver har maten i livet vårt?

Det er maten som gjør at vi lever. Den gir oss energi slik at vi kan vokse og leve og den gir oss styrke til å beskytte oss mot sjukdommer.

B) Hva er et sundt kosthold?

Et sunt kosthold er å spise verken for lite eller for mye av alle næringsmidlene.

2.3 Eksempler på næringsmidler som ikke inneholder stoffer som regnes som næringsstoffer: Nytelsesmiddlene er et bra eksempel på dette. For eksempel tyggis og annet snop.